Stiftelsen av korpset


På slutten av 40-tallet slet mer eller mindre alle amatørkorps i Oslo med dårlig rekruttering. Skolekorpsene hadde ligget nede under 2. verdenskrig og enkelte tidligere amatørmusikere hadde falt fra under krigsårene.

Disse problemene meldte seg også for Bryn Ungdomskorps (stiftet i 1947) og Østensjø Ungdomskorps (stiftet i 1930). I 1948 besluttet de derfor å etablere et samarbeide. De to korpsene skulle spille sammen i to år før en eventuell varig sammenslåing skulle vurderes.

Etter lange diskusjoner mellom representanter for korpsene, var det 1. november 1948 klart for den første felles samlingen. Først var det møte der viktige valg av dirigent, øvelsesdag, øvelsessted og formann var tema, sammen medavklaringer om hvordan økonomien skulle samordnes og eventuelt splittes igjen dersom samarbeidet ikke ble videreført. Bryn fikk dirigenten, Østensjø fikk øvelsessted og formann i interimsstyret.

Erfaringene det første halvåret etter at samarbeidet startet viste at de vanskeligste motforestillingene var løst. Fordelene ved å spille i et større korps var langt større enn skeptikerne hadde fryktet. Allerede høsten 1949 ble det derfor lagt frem forslag om å slå korpsene sammen permanent. Et sentralt punkt var navnevalget. I 1948 hadde korpset kalt seg Østensjø og Bryn Ungdomskorps. Det var ikke mulig å tenke seg at det ene korpsets navn skulle videreføres på bekostning av det andres. Interimsstyrets formann la dermed frem forslag om å velge noe nøytralt. På stiftelsesmøtet 15.9.49 forelå to navneforslag: Østre Aker Musikkorps eller Østre Akers Musikkorps, dvs. med eller uten «s». Hadde man ikke mer å krangle om var det ikke rart at det hele ble vellykket… !

På samme møte ble korpsets første styre valgt, bestående av blant andre 
Herman Wahl (formann), Knut Hagen (nestformann) og Harry Ulvås (sekretær), og det hele var i gang.




Østensjø Ungdomskorps anno 1935. Sittende foran ser vi korpsets

dirigent, Ingvald Nilsen. Nilsen var pådriver for stiftelsen av en

rekke korps i distriktet på 1930-tallet.



Medlemmene

Siden den gang i 1948/49 har ØAM vært preget av utvikling. Uten at vi har fullstendig oversikt over alle årganger, har trolig har opp mot 500 personer vært medlemmer i kortere eller lengre perioder. Antall spillende har økt fra 33 i 1948 til opp mot 75 i jubileumsåret 1999. Fra å være et korps for gutter fra Østensjø og Bryn området, har vi i dag medlemmer av begge kjønn fra alle kanter av Oslo og byens nabokommuner.


Musikken

Det musikalske nivået har alltid hatt fokus. ØAM har holdt tritt med utviklingen og markerer seg i dag som et korps med høyt musikalsk nivå.  Målsetningen er å være blant de beste på 2. divisjonsnivå i Norge. Korpset kan blant annet vise til en 4. og 8. plass fra NM 2. divisjon janitsjar, i tillegg til svært gode resultater og plasseringer i en rekke andre konkurranser både i inn- og utland.


Dirigenter

Korpset har i alle år hatt meget dyktige dirigenter, noe som selvfølgelig har vært avgjørende for den musikalske utviklingen. Vi nevner spesielt: 

  • Ragnar Hartvigsen. Korpsets første dirigent het Ragnar Hartvigsen. Han var toller og kom opprinnelig fra Bryn Ungdomskorps.
  • Rolf Nøddelund. Rolf ble helt spesiell for ØAM. Han dirigerte korpset i to perioder, fra 1959-82 og deretter igjen fra 1984-88. Hans innsats i disse 25 årene har vært av uvurderlig betydning for korpset, og det var et beveget korps som tok avskjed med Rolf fra Kampen Kirke i 1998, etter at han så plutselig ble syk og døde. En vegg i korpset var borte.
  • Geir Gaarder. Korpsets dirigent i jubileumsåret 1999 var Geir Gaarder. Også Geir dirigerte korpset i to perioder, 1989-1995 og 1997-2001. Geir ledet korpset blant annet til en 4. plass i NM 2. divisjon janitsjar.
  • Kjell Martinsen. Kjell Martinsen var vår dirigent fra 5. november 2001 til 13. juni 2008. Han ledet oss gjennom utallige prosjekter, Oslo-mesterskap og NM, siste gang i 2006. ØAM har hatt stor nytte av hans allsidige erfaring, både som musiker, arrangør og pedagog, i tillegg til dirigering.
  • Catherine Leclerc. Dirigent fra august 2008 til juni 2017. 

Økonomien

Økonomien har variert fra svært anstrengt på begynnelsen av 50-tallet til å stablisere seg som svært god på 90-tallet.

I 1949 ble medlemskontingenten fastsatt til 75 øre pr. uke, og  medlemmene måtte betale til kasserer hver mandag. Kassebeholdningen var ca. kr 50,-. Til sammenligning kostet en klarinett kr 200,- og et notesett hos Carl M Iversen kr 6,40. De første uniformsluer, anskaffet i 1949/50 kostet kr 15,- pr. stk.

Dansekveld i Skøyenparken var blant de inntektsbringende aktivitetene i korpsets første leveår. Etter dette er det en ikke ubetydelig dugnadsinnsats som har medført at korpset i dag har en meget sterk økonomi. Til tross for betydelige utgifter i forbindelse med innkjøp av nye uniformer og markeringen av 50-års jubileet i 1999, kan ØAM nå skilte med en økonomisk situasjon som gir gode rammebetingelser for den videre virksomheten. De senere år har også Oktetten bidratt betydelig til korpskassen i form av spillejobber. En økning innen spillejobber både for korpset, Oktetten og tilsvarende grupper har sterk fokus i korpset.


Samholdet

Også på den sosiale siden har utviklingen gått fremover. Fra et korps bestående av 33 unge menn i 1949, er vi i dag 60-70 gutter og jenter fordelt i alder fra 14 til over 60 år. Tar vi med alle ikke-spillende medlemmer og venner, finnes det ikke aldersgrenser i ØAM. Korpset preges av godt samhold og høy trivsel, uavhengig av alder. Den eneste motsetningen finner vi i den historiske kampen mellom tre- og messingblåsere. Men den er vel mest på fleip. Kanskje…….


Organisasjonen

En rekke ildsjeler har lagt ned en stor og betydningsfull innsats for ØAM. I et korps er hver enkelts innsats viktig, det er mange oppgaver og intet bidrag er for lite – intet for stort. Helt spesielt må imidlertid korpsets æresmedlemmer nevnes; Aase TansemBjørn ThoresenOdd JacobsenSvein Lorentzen, og ikke minst avdøde Herman Wahl og Rolf Nøddelund.


Øvelseslokaler

Korpsets første øvelser ble holdt i lokalene til Norsk Gjerde- og Metallarbeiderfabrikk i Strømsveien 128. Allerede året etter ble det flytting til Klosterheim (i Tvetenveien), lokalene som tilhørte Bryn Avholdsforening. Etter flere år der flyttet korpset til Hovin skole, og deretter til Høyenhall skole hvor korpset i dag har egne lokaler.


Kjeller'n

På nattevakt før kretsstevnet i 1986 blomstret idéen frem om å skaffe egne lokaler til korpsets virksomhet. I oktober samme år kan vi lese «Vi kan visstnok få tilgang til lokaler på Høyenhall skole». Det var grovkjelleren under skolens sydfløy som skulle gjøres om til korpslokaler.

Etter tunge kamper mot byråkrater av ymse slag, kunne grave- og byggearbeidene starte. Entusiasmen ville ingen ende ta, og dugnadsinnsatsen var formidabel. Parallellt med byggearbeider i fritiden, var det pakkejobber og andre inntektsbringende dugnader som finansierte det hele.

Det hele var godt regissert av Byggekomitéen som bestod av Øyvin Johansen, Bjørn Thoresen, Arild Samuelsen, Bente C. Borgen, Svein Lorentzen og Børre Midtsem.

Lokalene hadde sin offisielle innvielse i november 1990, da «nøkkelen» ble overrakt fra Byggekomitéen til korpsets formann.

Kjeller'n har etter dette blitt korpsets stolthet, og har i aller høyeste grad vist seg praktisk. Her holdes prøver, møter og fester av ulike slag. Både dåp, konfirmasjon, bryllup og minnesamvær er holdt her av korpsets medlemmer. Vi skylder de som satte det hele i gang, og alle som var med på å fullføre prosjektet en stor takk!

Stor var frykten når det brant på Høyenhall skole i 1998. Flere av korpsets medlemmer tilbragte en lørdag formiddag i Traktorveien med å se at hele Høyenhall skole, med unntak av sydfløyen, brant ned. Hadde bare ett kontor eller klasserom ekstra blitt offer for flammene, ville Kjeller’n også blitt dramatisk mer ødelagt. For korpsets del var det heldigvis kun vask, rens og utlufting som skulle til. Det ekstra malingslaget som måtte til var kjærkomment uansett. Under gjenreisingen av skolen ble Kjeller'n flittig benyttet av skolens administrasjon som møterom.


Banneret

Korpset har hatt flere bannere opp gjennom tiden, disse er nå samlet i Kjeller’n. Det første banneret ble brodert av Rut Nagel, og fremstiller soloppgangen over Østensjøvannet, det samme motivet som Østensjø Ungdomskorps hadde hatt i sitt tidligere banner. Motivet går igjen i senere bannere. Et annet sentralt motiv i bannerne er kommune/herredsvåpenet for Østre Aker, tannhjulet (med opprinnelse fra industrien langs Akerselva).


Uniformene

Etter stiftelsen benyttet korpset hvite skjorter, mørke benklær og hvite luer. Etter dette ble det en gråblå uniform, som senere ble erstattet av den grønnfargen vi kjenner i dag. I forbindelse med jubileumsåret 1999 ble nye uniformer skaffet, med dobbeltspente jakker og hvite tresser i buksene som fornyende kjennetegn.

Nedenfor er en billedpresentasjon av den siste uniformen før korpset gikk over til grønt og sort, samt første utgave i nettopp grønt og sort. Bildene er av to av korpsets klarinettister, Grete og Roar Willander. De eldste bildene er fra 1974, men Grete og Roar er «still going strong» i ØAM-sammenheng.







På bildet øverst ser vi den siste uniformen før korpset gikk over til grønt og sort. Denne uniformen var også den siste hvor damene kun brukte skjørt. Til den etterfølgende uniformen benyttet man bukser i gata og skjørt på konserter. Fargene i dagens uniform er grønt og sort. Første utgave i disse fargene kan ses på nederste bilde. Bildet er fra 1987, med Grete og Roar Willander samt deres sønn Espen, som var en av korpsets duskebærere i 1987. Denne uniformen hadde ØAM frem til korpsets 50-års jubileum i 1999, men fargene er fortsatt de samme i dagens uniform.


Trommekorpset

I flere år hadde korpset en egen trommerekke i front. Flere av dagens medlemmer i «ØAM's venner» startet sin Østre Aker-karriere nettopp i trommekorpset. Trommekorpsets jenter ønsket på et tidspunkt å bytte fra skjørt til bukser i dårlig vær. «Dette ble helt nedstemt fra styret» leser vi fra styreprotokollen av 8. november 1973. Om dette var årsaken vites ikke, men trommekorpset ble nedlagt ikke mange år senere.


ØAM's Venner / Dameforeningen

Dameforeningen som siden skiftet navn til ØAM's Venner, ble startet samtidig som korpset. De var en av tre støtteforeninger som korpset hadde. Når korpset ble stiftet var dette bare for gutter, og da ble Dameforeningen det naturlige samlingspunktet for venninner og ektefeller.

I årenes løp har dette også utviklet seg til mødre eller rett og slett «bare» korpsvenner, det være seg damer eller herrer. ØAM's Venner pleide å møtes en gang i måneden til hyggelig samvær, de arrangerte turer og fester for sine medlemmer, i tillegg til inntektsbringende arbeide. Korpset har mottatt en rekke store og små gaver fra Dameforeningen/ØAM's Venner, både i form av penger, utstyr og praktisk hjelp. Venneforeningen hadde sin siste samling i juni 2017, og korpset spilte på avslutningsmiddagen for å takke for all støtte gjennom alle år. 


Venneforeningen

Dette var mennenes tilsvar på Dameforeningen, og var nok en videreføring av Fedreforeningen i Østensjø Skoles Guttekorps. Fra papirer på 50-tallet kan vi lese at kontingenten var kr 20 pr. år, med mulighet for å tegne livsvarig medlemskap til kr 200. Livsvarig ble i denne sammenheng kortvarig, ettersom foreningen ble nedlagt på 60-tallet, men flere av medlemmene er i dag ikke-spillende medlemmer av ØAM.


Gammeldansens venner

I en årrekke var det gammeldans som stod på repertoiret. Fredragstreffen på Nordre Skøyen Hovedgård var et yndet treffsted for korpsmedlemmer og venner. Oktetten spilte arrangement som Rolf Nøddelund i stor grad stod bak. På 1970-tallet ble det vanskeligere å holde besøkstallene oppe, og det hele opphørte.